Slik viser du om forskere overdriver
Michael Behe; 28. januar 2019
Oversatt herfra.
Redaktørens notat: Professor Behes nye bok er Darwin Devolves: The New Science About DNA That Challenges Evolution, utgis 26. februar. Se her for en beskrivelse av fordelene du får hvis du forhåndsbestiller!
Hvor mye kan publikum stole på selvsikre krav fra forskere? Spesielt om moralske eller politisk eller filosofisk ladede emner? Dessverre, ikke så mye, som The New York Times Magazine påminner oss om en gang til i en ny artikkel, 'How Beauty Is Making Scientists Rethink Evolution.' -her. Underteksten spør: "Den ekstraordinære skjønnheten i dyreriket kan ikke forklares med naturlig utvalg alene - så hvordan ble den til? "
Bilde Sommerfugl; kreditt Erop Kamepeb via Unsplash.
Sommerfuglens vinger
Flott spørsmål. Men vent et sekund - har vi ikke fått vist at Darwins naturlige utvalg allerede er vist å forklare stort sett alt? Glem vakre blomster eller søte valper. Hele vitenskapelige verk er blitt skrevet som hevder at Darwins teori forklarer bevissthet, lov, litteratur, musikk og mer. Men hvis teorien kan forklare mye mer kompliserte emner som involverer endog abstrakt tenkning, hvorfor har den da problemer med enklere emner som ikke gjør det? Om den kan gjøre rede for, la oss si, Magna Carta, hvorfor sliter den med sommerfugl-vingens farger?
Forfatteren skriver at noen forskere ikke mener det er naturlig utvalg som gjør rede for skjønnhet. Snarere er det seksuelt valg som gjør det. Men det er en stor stygg flue i den salven -her. Eksistensen av sex har selv trøblet darwinister i 150 år! Det er fortsatt et mysterium.
Hva kan teorien gjøre rede for? Hvis den ikke en gang kan forklare farge-mønstre, hvor mye har den vært overdrevet? Ganske mye, viser det seg. For å se problemet tydeligere, la oss først tenke på studier av menneskelig ernæring. I flere tiår ble publikum bedt om å unngå mat med mye kolesterol. Nylig har imidlertid et regjerings panel ombestemt seg og sagt at det ikke er noen bevis på at det er skadelig.
Her er problemet om for store krav til evolusjonsteorien. Vitenskapen kan ikke fortelle om kolesterol er usunt for moderne mennesker, som kan studeres i detalj. Men hvis det er for vanskelig, hvordan kan vitenskapen hevde å vite hva som påvirket planter og dyr i den fjerne fortiden? De som ikke kan studeres i sanntid, lik mennesker? De som møtte utallige miljøpåvirkninger over millioner av år?
Det er lett å svare: Vitenskapen kan ikke og vet ikke.
Det hele er en bløff
Så her er den enkle testen for å fortelle om forskerne overdriver vilt. La oss kalle det: "Prinsippet om Komparativ Vanskelighetsgrad" (PKV): Hvis en lettere oppgave er for vanskelig å oppnå, så er også en vanskeligere en det. Hvis en høydehopper ikke kan passere over en list på 1 m, er det en selvfølge å vite at han ikke vil klare tyve. Hvis næringsdrivende ikke lett kan bestemme hvordan en diettfaktor påvirker menneskers helse, kan evolusjonære biologer ikke fortelle hva som påvirket overlevelsen til for lenge siden utdøde dyr. Hvis Darwins teori ikke kan redegjøre for fargemønstre hos dyr, kan den absolutt ikke forklare underliggende lov. Enhver påstand om at forskere vet Darwin står for noe mer enn farge-mønstre er feilsluting.
Å avsløre darwinismen
PKV avslører darwinistisk tomt skryt til et mye dypere nivå. Jeg er biokjemiker. Biokjemi er studiet av det molekylære og cellulære fundamentet for livet. Tilbake i Darwins dager var cellen antatt å være en enkel gelé som kalles protoplasma. Likevel har moderne biokjemister oppdaget til sin 
overraskelse at cellen er tjokk-full av sofistikerte - ordentlige maskiner, lagd av molekyler. Som maskiner i vår dagligdagse verden (si en gressklipper) består cellulære maskiner av mange deler som må samarbeide med hverandre for å utføre sine oppgaver.
Likevel, som fysiker David Snoke og jeg har vist, troubler Darwins mekanisme for tilfeldig mutasjon og naturlig seleksjon med å forklare selv det enkleste molekylære eksempelet på samarbeid (kalt "disulfid-binding"). Her er en analogi. Anta at en gressklipper ble lagret i et skur som ble holdt stengt av en krok og øye-lås. Darwins teori kjemper kraftig for å forklare selv låsen, med bare to enkle samarbeidende deler. Så skal vi tenke at den forklarer gressklipperen? PKV lar oss enkelt innse at det er latterlig.
"Dyrenes ekstravagante prakt kan ikke forklares med naturlig utvalg alene - så hvordan kom den til eksistens?" Stort spørsmål. En ting vi vet er at Darwin hadde lite å gjøre med det.
Darwinismen devolverer - lik alle andre kjente naturprosesser
Granville Sewell; 27. jan. 2019
Oversatt herfra.
Bilde 1: E. coli bakterier, av Joaquin D Taylor [ CC BY 4.0 ], fra Wikimedia Commons .
Selv om alle andre kjente naturlige (uintelligente) prosesser har en tendens til å gjøre orden til uorden, har darwinister alltid trodd at naturlig utvalg er den naturlige prosessen i universet som kan skape orden - spektakulær rekkefølge - ut av uorden.
I min video fra 2012 'Evolution Is a Natural Process Running Backward' -her; nevnte jeg eksempler (begynner 10:50) fra Michael Behes 2007-bok Edge of Evolution for å vise at til tross for alle påstander om kreative krefter av naturlig utvalg, har de kreftene aldri blitt observert.
Behe ser detaljert på 'presset og pareringen av menneskelig malaria evolusjon' og konkluderer med at den 'ikke bygde noe - den bare ødela ting.' Han vurderer resultatene fra Richard Lenskis (flere) tiår lange E. coli- eksperimenter og konkluderer med at naturlig utvalg bare brøt i stykker noen gener og slo andre av. Dermed konkluderte jeg med i videoen: 'Det ser ut til at naturlig utvalg av tilfeldige mutasjoner er som alle andre uintelligente årsaker i universet, og har en tendens til å skape uorden av orden, og ikke omvendt.'
Selv om jeg ennå ikke har sett en kopi, var jeg opprømt over å vite at Behes nye bok, Darwin Devolves , utvikler sterkt dette temaet og konkluderer med at det naturlige utvalget ikke er den naturlige prosessen i universet som kan kjøre naturen baklengs. Det er mine ord, ikke Behes, og for å forstå hva jeg mener, må du se videoen (engelsk versjon finnes her).
Oversettelse og bilde ved Asbjørn E. Lund